Andre søndag i desember jeg opp til ett herlig og oppløftende snøvær. Det har vært etterlengtet, men gjør nå snart man kan ta frem ski, pulk og annet vinterutstyr når det har kommet nok snø til at dette kan brukes.
Sekken var pakket og klar, men med snøens ankomst ble en snøspade nå hentet frem fra utstyrshaugen og puttet oppi. Må jo spa snøen vis det blir aktuelt.
Selv det å komme seg ut når snøen lavet ned fristet ikke så voldsomt, men tok meg selv nå i nakken som man sier og lempet sekken ut i en bil og kjørte likegreit opp til Myrvoll som er en parkeringsplass ved Kjekstadmarka. Den parkeringsplassen er også den som er nærmest Skapertjern i dette området. Vegen videre er avlåst med bom så det er kun de nøkkelen som kan ferdes med motoriserte kjøretøyer videre innover.
Starta likegreit i godt driv. Spor etter annen manns ferdsel var synlig da spor i puddersnøen var der. Ikke så mange hadde enda tatt turen ut, men noen hadde jo klart å komme seg ut døren i det minste. Etter bommen på Myrvoll tok jeg likeså til høyre innover en veg som går på motsatt side av en åsrygg som er på østsia av Skapertjern med nesa i retning av ROS hytta som er ett serveringsted som er åpent vinterstid når skiføre er tilstede og er ett fint sted å stoppe når man vil ha noe varmt i skrotten på lengre skiturer i Kjekstadmarka. Krysset over gjennom skogen i det som er en gammal sti slik at jeg havnet i lysløypa som går fra Spikkestad barneskole og innover skogen. Følgte denne og der skisporet går vintertid retning ROS hytta, men istedenfor å ta ferden opp til den valgte jeg derimot å følge skogsveien retning Heggsjø og tok til høyre ved neste mulighet for å komme oppover i terrenget og ikke alltid følge stier. Selv går jeg i dette området uten kart og bare kompass. Ikke det som er helt anbefalt, men for en som er vokst opp med dette området er det noe som er uproblemmatisk. Frem kommer jeg og jeg finner alltids frem. Underveis snødde det og fikk mer enn 1 gang snø i nakken der jeg brøytet meg frem mellom grantrær, klateret ned skrenter og opp dem. En real trimøkt og etter litt over 3 timer med vandring kom jeg forbi DNT sin hytte i dette markaområdet som heter Småvannsbu.
Småvannsbu er en liten bu med 4 sengeplasser og med kort veg til sivilasjonen og nærmest bussholdeplass er Dikemark og turen inn tar derifra snaue 30min vil jeg anta da dette terrenget er meget lettgått i forhold til det jeg gikk gjennom på vegen ditt inn. Min ferd den dagen var ikke over og planen var å gå videre tilbake mot Skapertjern igjen å slå opp en leir der når kvelden kom for å få inn en god distanse. Mot Skapertjern valgte jeg for å gjøre ferden lettere samt tryggere å følge blåmerkingen da det er en blåsti som går fra Småvannsbu til Lier stasjon. De som ønsker en lengre tur til Småvannsbu kan ta toget til Lier å gå derifra. I mørket med en hodelykt blir jo ikke dette noe lettere og med snø som dekket terrenget gikk det i greit tempo. Litt klatring over falne trær der det var nødvedning og leting etter blåmerkede trestammer. Litt småglatt var det også og angret litt på at jeg ikke hadde pakket med meg noen brodder, men det var jo bare å gå pent så gikk det bra selv med en grei oppakning.
Underveis fant jeg ut at det var greit å få i seg mat. Magan romlet og sulten lurte. Primusen som jeg hadde reparert og testet hjemme ble tatt frem for å koke vann. Ut kom det litt drivstoff som forventet og den forvarmet seg, men det var alt. Null fres og den som skulle fungere fungerte ei. Det var jo som pokker da. Plukker den fra hverandre og går over ting. Ikke tett i brenneren, men noe gjorde drivstofftilførselen vanskelig. Det var ganske tydelig. Småirritert og sulten fant jeg da ut at det var best å slenge alt tilbake i sekken å komme seg til bilen. Sulten gnagde og merket at jeg nå så frem til å komme meg hjem for mat. Hadde jo ikke annet enn real i sekken da jeg tenkte å gjøre ting enkelt sia jeg skulle bare ha en natt ute, men planen ble raskt forandret til å komme seg hjem for å fikse denne primusen atter en gang. Disse 5-6km på tom mage var kjedelige og 8t ute uten annet enn vann og noe mørk sjokolade var noe som jeg merket på kroppen da jeg fant bilen tilsutt. Følte meg litt skrapa der jeg vandret langs med østsia av Skapertjern i retning av Myrvoll. Og det å se bilen var deilig, men samtidig litt vemodig da jeg egentlig skulle ha vært ute til dagen etterpå. Det utstyret jeg denne gangen ikke fikk testet får nok sin "dåp" i løpet av noen uker, men julen nærmer seg brått samtidig og utstyr der må hentes ned for at ferder i Finnemarka, Nordmarka og andre plasser på ski vil være mulig når snøen bærer.
En litt artig ting var at da jeg nærmet småvannsbu påtraff jeg en kar. Han lurte på om jeg var kjent i området. Han var ikke sikker på hvor i terrenget han var og for å si det enkelt. Han trodde han var på andre sia av vegen noe han slettes ikke var. Med seg hadde han ett dårlig kart av type noe man kan få gratis virket det som. Stier var ikke tegnet inn og topografien var elendig. Forklarte vedkommende hvordan han skulle gå og håper inderlig at vedkommende fant vegen hjem. Har jo ikke hørt om noen leteaksjoner i området så satser på at det gikk fint.
Jeg så jo også i går noen folks desperate søken etter å teste skiføre. Noen hadde utrolig nok prøvd å gå på ski under høyspenten i nærheten av Småvannsbu. Om vinteren går det riktignok skispor der, men nå med det pudderet som kom var jo ikke føre akkurat det man kan kalle optimalt.
Under får jeg vel gi dere noen bilder så kan man se snøen som falt og bildene fra en god trimøkt
 |
| Startpunktet | |
 |
| Vegen innover mot Skapertjern |
|
 |
| Noen her har gått før i dag |
|
 |
| Ikke mye sti her |
 |
| En jaktbu ser det ut til og sikkert også en arbeidsbu for de som lager ved |
|
 |
| Tydelig at her jaktes det elg |
 |
| Virket som fast grunn til jeg plutselig gikk gjennom. Var vist vann her |
|
 |
| Noen som tester skiføret - de "gale" har det godt |
 |
| Småvannsbu |
 |
| Solen går ned og lykt må finnes frem |
|
 |
| Hele turen søndag 08.12.13 |
|
