Det snør

Andre søndag i desember jeg opp til ett herlig og oppløftende snøvær. Det har vært etterlengtet, men gjør nå snart man kan ta frem ski, pulk og annet vinterutstyr når det har kommet nok snø til at dette kan brukes.

Sekken var pakket og klar, men med snøens ankomst ble en snøspade nå hentet frem fra utstyrshaugen og puttet oppi. Må jo spa snøen vis det blir aktuelt.

Selv det å komme seg ut når snøen lavet ned fristet ikke så voldsomt, men tok meg selv nå i nakken som man sier og lempet sekken ut i en bil og kjørte likegreit opp til Myrvoll som er en parkeringsplass ved Kjekstadmarka. Den parkeringsplassen er også den som er nærmest Skapertjern i dette området. Vegen videre er avlåst med bom så det er kun de nøkkelen som kan ferdes med motoriserte kjøretøyer videre innover.

Starta likegreit i godt driv. Spor etter annen manns ferdsel var synlig da spor i puddersnøen var der. Ikke så mange hadde enda tatt turen ut, men noen hadde jo klart å komme seg ut døren i det minste. Etter bommen på Myrvoll tok jeg likeså til høyre innover en veg som går på motsatt side av en åsrygg som er på østsia av Skapertjern med nesa i retning av ROS hytta som er ett serveringsted som er åpent vinterstid når skiføre er tilstede og er ett fint sted å stoppe når man vil ha noe varmt i skrotten på lengre skiturer i Kjekstadmarka. Krysset over gjennom skogen i det som er en gammal sti slik at jeg havnet i lysløypa som går fra Spikkestad barneskole og innover skogen. Følgte denne og der skisporet går vintertid retning ROS hytta, men istedenfor å ta ferden opp til den valgte jeg derimot å følge skogsveien retning Heggsjø og tok til høyre ved neste mulighet for å komme oppover i terrenget og ikke alltid følge stier. Selv går jeg i dette området uten kart og bare kompass. Ikke det som er helt anbefalt, men for en som er vokst opp med dette området er det noe som er uproblemmatisk. Frem kommer jeg og jeg finner alltids frem. Underveis snødde det og fikk mer enn 1 gang snø i nakken der jeg brøytet meg frem mellom grantrær, klateret ned skrenter og opp dem. En real trimøkt og etter litt over 3 timer med vandring kom jeg forbi DNT sin hytte i dette markaområdet som heter Småvannsbu.

Småvannsbu er en liten bu med 4 sengeplasser og med kort veg til sivilasjonen og nærmest bussholdeplass er Dikemark og turen inn tar derifra snaue 30min vil jeg anta da dette terrenget er meget lettgått i forhold til det jeg gikk gjennom på vegen ditt inn. Min ferd den dagen var ikke over og planen var å gå videre tilbake mot Skapertjern igjen å slå opp en leir der når kvelden kom for å få inn en god distanse. Mot Skapertjern valgte jeg for å gjøre ferden lettere samt tryggere å følge blåmerkingen da det er en blåsti som går fra Småvannsbu til Lier stasjon. De som ønsker en lengre tur til Småvannsbu kan ta toget til Lier å gå derifra. I mørket med en hodelykt blir jo ikke dette noe lettere og med snø som dekket terrenget gikk det i greit tempo. Litt klatring over falne trær der det var nødvedning og leting etter blåmerkede trestammer. Litt småglatt var det også og angret litt på at jeg ikke hadde pakket med meg noen brodder, men det var jo bare å gå pent så gikk det bra selv med en grei oppakning.

Underveis fant jeg ut at det var greit å få i seg mat. Magan romlet og sulten lurte. Primusen som jeg hadde reparert og testet hjemme ble tatt frem for å koke vann. Ut kom det litt drivstoff som forventet og den forvarmet seg, men det var alt. Null fres og den som skulle fungere fungerte ei. Det var jo som pokker da. Plukker den fra hverandre og går over ting. Ikke tett i brenneren, men noe gjorde drivstofftilførselen vanskelig. Det var ganske tydelig. Småirritert og sulten fant jeg da ut at det var best å slenge alt tilbake i sekken å komme seg til bilen. Sulten gnagde og merket at jeg nå så frem til å komme meg hjem for mat. Hadde jo ikke annet enn real i sekken da jeg tenkte å gjøre ting enkelt sia jeg skulle bare ha en natt ute, men planen ble raskt forandret til å komme seg hjem for å fikse denne primusen atter en gang. Disse 5-6km på tom mage var kjedelige og 8t ute uten annet enn vann og noe mørk sjokolade var noe som jeg merket på kroppen da jeg fant bilen tilsutt. Følte meg litt skrapa der jeg vandret langs med østsia av Skapertjern i retning av Myrvoll. Og det å se bilen var deilig, men samtidig litt vemodig da jeg egentlig skulle ha vært ute til dagen etterpå. Det utstyret jeg denne gangen ikke fikk testet får nok sin "dåp" i løpet av noen uker, men julen nærmer seg brått samtidig og utstyr der må hentes ned for at ferder i Finnemarka, Nordmarka og andre plasser på ski vil være mulig når snøen bærer.

En litt artig ting var at da jeg nærmet småvannsbu påtraff jeg en kar. Han lurte på om jeg var kjent i området. Han var ikke sikker på hvor i terrenget han var og for å si det enkelt. Han trodde han var på andre  sia av vegen noe han slettes ikke var. Med seg hadde han ett dårlig kart av type noe man kan få gratis virket det som. Stier var ikke tegnet inn og topografien var elendig. Forklarte vedkommende hvordan han skulle gå og håper inderlig at vedkommende fant vegen hjem. Har jo ikke hørt om noen leteaksjoner i området så satser på at det gikk fint.

Jeg så jo også i går noen folks desperate søken etter å teste skiføre. Noen hadde utrolig nok prøvd å gå på ski under høyspenten i nærheten av Småvannsbu. Om vinteren går det riktignok skispor der, men nå med det pudderet som kom var jo ikke føre akkurat det man kan kalle optimalt.

Under får jeg vel gi dere noen bilder så kan man se snøen som falt og bildene fra en god trimøkt

Startpunktet

 

Vegen innover mot Skapertjern

Noen her har gått før i dag

Ikke mye sti her

En jaktbu ser det ut til og sikkert også en arbeidsbu for de som lager ved

Tydelig at her jaktes det elg

Virket som fast grunn til jeg plutselig gikk gjennom. Var vist vann her

Noen som tester skiføret - de "gale" har det godt

Småvannsbu

Solen går ned og lykt må finnes frem

Hele turen søndag 08.12.13

Ikke den som skriver mest

Jeg er nok ikke den som skriver mest, men noe blir det. Mang en tur har det blitt. Mange flotte opplevelser i Norsk natur har det blitt både alene og sammen med andre. Alt i alt kunne jeg helt sikkert skrevet mye mer her enn jeg gjør, men man har ett liv utenfor skjermen. Det å kunne slå av mobil og annen elektronikk som kobler en opp med omverdenen er noe alle kunne ha hatt godt av. Det er jo ikke slik at man trenger å være på hele tiden.

Turen på Hardangervidda var en flott opplevelse, men har etter den turen blitt mer nøye på å slå av mobil på dagtid. Er man ute i skogen er det ikke å være tilkoblet man skal være. En tur ute i naturen burde være en avkobling og distansering fra hverdagens mas.

Jeg har siden vidda vært inne i Øyerfjellet ved flere anledninger for fiske og avkobling, men det er jo ikke bare ditt jeg drar. Er også å finne i skogsområder i lavereliggende områder. Dette omfatter Kjekstadmarka og Finnemarka, men Nordmarka lokker og må ditt både på privaten og som turleder for DNT siden jeg er det. Man må jo gjøre slik at terskelen for å komme seg ut for de med mindre erfaring blir lavere slik at det blir lettere å komme seg ut i naturen. Man påtreffer også mange nye mennesker.

Langtur Hardangervidda

Dag 1:
Knallvær, sol og ingen skyer. Ble noe solbrent,  men sånt kan skje på tur. Gikk fra Finse til Krækkja som ble en tur på hele 25km i løpet av en dag. Tøft terreng og noe krevende med snø og steinurer

Hardangervidda

Da har man startet på reisen til Hardangervidda. Toget kjører mot Finse hvor sekken spennes på, lisser strammes og kart leses. Fra der går ferden mot Krækkja for første overnatting og da mest sannsynlig i telt. Teltet ligger i sekken og alt er klart

Sommer og sol

Sommeren har for det meste kommet for fullt. Skogen tørker opp og mulighetene for ferdsel uten ski på bena er nå aktuell for fullt. Siste stunden har det ikke blitt så mye ut på tur annet enn noen mindre småturer. Ellers så er det jo en lengre langtur på planen som innebærer kryssing av Hardangervidda til fots. Da blir det å gå i fra Finse til Rjukan som blir helt sikkert en fantastisk opplevelse og noe jeg ser meget frem til. I flere år har jeg hatt i tankene om å dra ditt og i år skal jeg det.

Men tilbake til nådagen. Denne helgen har det blitt en rolig "slaraffentur" opp til ett skogsvann ikke veldig langt fra meg og som ikke har det beste fisket, men ellers fin natur og fine steder for leirplasser. For denne gangen valgte jeg å henge opp køya nesten over vann og sov uten tak over hodet. Utrolig behagelig og deilig å våkne opp ute til naturens orkester på morgenen.

Skoene mine fikk ikke kjørt seg da, men utpå søndagen ble det litt mer vei i vellinga. En bonde som jeg kjenner trengte hjelp med å føre noen ungkrøtter ut til beiteplassen. Ikke den letteste økta med gjørme, vann og usamarbeidsvillige dyr som gjorde som de selv ville til tider så ble løping og farting frem og tilbake. Grei søndagstrim som gikk over noen timer.

Liten statusrapport

Nå har jeg hatt mine nye tursko i nesten 2 uker. Har ikke gått så lange turer med de, men noen har det blitt. Til nå har det ikke blitt å gå med tunglastet sekk heller siden jeg har ønsket å gå de inn ordentlig før jeg gyver løs med en tung ryggsekk.

Sålangt må jeg si komforten i disse skoene er meget gode og har heller ikke pådratt meg noen gnagsår eller vonde føtter. De er gode å varme å gå med og i motsetning til da jeg brukte M/77 og benyttet meg av ragsokker holder det i massevis med en enkel tynn sokk. I mitt tilfelle benytter jeg meg nå av sokker av bambus som jeg sålangt også er godt fornøyd med.

Nå på lørdag 11. mai ble dagen benyttet til ett virkelig "hardkjør" av støvla. Turen ble fra Hvervenkastet i Hønefoss med kurs for Ringkollen. Været virket lovende, men med faretruende skyer så kunne det bli regn også. Turen ble tatt via Gullerud og Gullerudtjernet på vegen oppover. Terrenget var varierende med klatring oppover i gruspartier og opp steinete skråninger. Det var også gjørme flere steder og vått. Så her ble skoene satt på prøve og ble også nå gått inn. Etter å ha kommet opp klatringene og passert en høyspentlinje ble det å kutte gjennom å komme seg opp til Ringkollvegen før turen atter gang bar videre i skogen. Da på en rødmerka sti som da er vinterskiløype i Nordmarka. I starten på dagen var støvlene noe stive da de enda ikke var helt gått inn, men etter endt dag var det en merkbar forbedring og skoene var mykere og gode å ha på foten. Neste tur blir nok med oppakning og utstyr for flere dager ute fremfor det som det ble i går med en liten sekk med en primus oppi.

Nå blir det å planlegge neste tur med vel viten om at skoene fungerer og det samme med kroppen. Ble nærmere 25km til fots i løpet av denne lørdagen.

Gjørmete på utsiden, tørre på innsiden

Ringkollstua - utsikt i tåke

Små barn, store gleder.

Helgen kom, men med ett realt vindfullt vær. Ikke mye sol og utendørsaktiviteter er ikke det som frister aller mest akkurat nå. I dag kom noe jeg har ventet på denne uken. Ett par klis nye Alfa Bever Pro som jeg har vært så heldig å få rimelig mot at jeg tester de ut. Pakka de ut. Lukten av nye sko i rommet og iveren etter å komme seg ut på tur kom med en gang :). Skoa finner jeg ikke på sia til Alfa, men de har helkalosjering og ser meget meget lovende ut. Grunnen til at de ikke eksisterer i deres sortiment er at dette er ett helt nytt produkt som kanskje får livets rett.

Nå blir det å komme seg ut på noen turer med disse. Ser ut de er noe høyere enn M77 jeg har brukt så langt så blir artig å se hvordan disse blir på turer når jeg får gått de skikkelig til.

Aclima Woolnet og litt annet.

Stiftet mitt første bekjentskap med nettingtøy under førstegangstjenesten. Det fungerte bra, tørka raskt og ga god varme uten å bli unødvendig svett under aktivitet.

Etter førstegangstjenesten innvesterte jeg således i eget nettingtøy. Aclima produserer for forsvaret og har også sivilutgaver som man får kjøpt hos Magasinet.

Således var det slik at mitt valg falt på Woolnet som er laget av ull og gir god varmeeffekt. Slitasjestyrken virker god og har brukt dette på langrenn når jeg har gått på vanlige racingski som treningstur og ellers så har det blitt benyttet på flere friluftsturer i både skog og fjell.

Fine med ullnetting er jo at det ikke lukter selv etter lengre tids bruk. Men det gjør jo ikke at annet friluftstøy ikke får en lukt etter å ha vært på utsiden. Men det er jo slik at sin egen lukt er noe man som regel ikke merker i første omgang heller. 

 Har selv nå i vinter kun benytet nettingtøy selv under en skalljakke fra Norøna jeg besitter og selv ned i mot -25 grader fungerte det. Men det å stå stille over tid var ikke så aktuelt da det da blir litt kjøligere. Ved lengre pauser så er det fornuftig å ha noe å ta på seg spesielt på overkroppen som er lettere utsatt for varmetap.

For både topp og underdel så kommer det raskt på nærmere 1000kr, men når man til gjengjeld får ett friluftsplagg som man ikke blir så veldig svett i og som i tillegg tørker raskt vis det blir våt/fuktig så er det vel verdt en innvestering.

Nå ser det ut som jeg får ett par Alfa Bever Pro i posten om ikke så lenge. Dette blir spennende og får nå en oppgradering fra gode gamle M77 som jeg selv har benyttet meg av på turer de siste årene. Kommer nok til å skrive litt om de når de får kommet seg ut på tur med meg.

Hengekøye

Når jeg nå sier hengekøye vil jeg tro det er noe mange forbinder med noe man eventuelt har i hagen eller tilsvarende.

Jeg selv oppdaget hengekøye for turbruk i fjor vår/sommer. Starta først ved å teste en enkel nettingkøye som ikke var all verden. Dette fordi det ikke eksisterte slike ordentlig turkøyer lett tilgjengelig i butik her til lands.

I fjor sommer importerte jeg da grunnet dette en hengekøye fra England. Var ikke bare bare å få den inn i Norge da posten viste seg fra sin mest firkanta side da så den lå i tollen å koste seg i over 1 uke ekstra, men ikke la dette skremme deg fra å importere selv. I de aller fleste tilfeller går pakker lett gjennom. Det er bare i noen tilfeller posten tar en mer pirkete kontroll og blir ekstra morro å ha med å gjøre.

Hengekøya jeg endte opp med å velge var en Camping Hammock fra DD Hammocks. Dette grunnet at den har myggskjerm siden man kan velge å legge seg inni den på sommertid når myggen herjer som verst eller når der litt kjøligere i været kan legge inn isolering inne i køya. Når det kommer til isolering kan man kjøpe ett underquilt man kan henge under køya som isolerer eller man kan gjøre slik som jeg gjorde nå sist helg å la ett liggeunderlag av typen Bamse inne i den.

Jeg har i løpet av fjoråret brukt min køye på mange turer og sovi meget godt i den. Den er enkel å sette opp og lett å ta ned. Slipper myggplagen når man skal sove også. Det negative er jo vis man er litt frysepinn kan det være lurt å ha ett underquilt siden man kan og får ett varmetap på undersiden der soveposen blir komprimert av kroppsvekten.

Som litt skjerming mot elementene har jeg i fjor benyttet meg av en tarp som jeg kjøpte hos Magasinet. Denne har fungert meget bra og i seg selv var den ikke spesielt dyr heller. En vekt på 1kg for en på 3x4m er jo ikke så veldig galt heller og har vist seg å fungere ypperlig. Særlig vis og når man har vært flere ute så har man kunnet sitte under tarpen å slappe av samt sove under den uten problemer. Nå i år derimot valgte jeg å kjøpe en litt mindre tarp for de gangene jeg er alene eller ikke orker/gidder å drasse med meg den større tarpen. Den nye tarpen fant jeg i England og med en vekt på 500gr inkludert barduner og festesnorer er det ikke verst. Lett å sette opp og passer ypperlig mot den hengekøya jeg bruker per dags dato også.

De svarte reimene som kan sees ved siden av posen med tarp og køye er slike man kan bruke rundt treet. I de aller fleste tilfeller går det fint uten, men testet de raskt ut og var noe lettere å få strammet opp køya med de. Eneste negative jeg såvidt kan se er at ved større trær kan de by på ett problem da de ikke nødvendigvis går rundt helt.

Tarpen jeg kjøpte var en av denne typen: Tenth Wonder Ultraligt Tarpaulin

Ellers så har jeg kjøpt både køye og slikt på Ebay. Får køye m/frakt for totalt 240kr. Køye i seg selv kommer på like under 200kr så man slipper mva. + fortollingsgebyr.

Hengekøya

Hengekøye og tarp

Alt pent pakket sammen

Fjellforum

I desember i fjor oppdaget jeg ett forum som jeg selv ikke var blitt klar over enda og meldte meg inn. Dette forumet heter Fjellforum og i år det dets 10 års jubileum. I går var dagen da det rundet 10 år og forumet i seg selv er vel verdt en tur innom med mange hyggelige brukere på "livechat" og i forumtrådene som inneholder råd og tips når det kommer til utstyr. Jeg selv tester litt forskjellig utstyr som jeg selv kjøper meg fra inn og utland.

Dette forumet hadde i år en forumtur til Dovre og Reinheim som jeg selv deltok på. En flott opplevelse med noen flotte dager med knall vær i fjellheimen.

Velkommen

Jeg har lenge tenkt på å kanskje starte min egen blogg. Det er jo noe mange gjør den dag i dag.
Selv så tenker jeg på å skrive litt om mine turerfaringer og mine erfaringer med forskjellig utstyr er.

Jeg har lenge vært og er interessert i friluftsliv. Vokste opp med skogen rundt meg og var mye i den som liten og i voksen alder blir den enda brukt til fiske og opplevelser.

Har ettervært dannet meg noen erfaringer på utstyrsfronten og har litt forskjellig turutstyr av forskjellig sort. Var selv såpass "lur" som noen kan kalle det å gikk til Reinheim på det verst tenkelige utstyret i vinter. Da tok jeg i bruk ett par "natoplank" og mine føtter så ikke direkte pene ut ved hjemkomst. Men nok om det i allefall.

Selv så har jeg tatt første trinnet i turlederutdanningen i DNT og har nå tatt grunnleggende turlederkurs samt ambassadørkurset noe som gir meg nå muligheten til å ta med folk på tur i regi av DNT ikke bare å dra med kompisser og deres bekjente ut på skauen.

På dette kurset tok jeg med en tarp jeg selv nylig hadde kjøpt fra England. Da av merket Tent Wonder. Ikke store saken, men for en som ligger i hengekøye som regel på skauen så holder jo en på 3,6x1,5m. Dekket bra over køya, gode festepunkter og lavt støynivå på den. Hadde litt vind så fikk testet den på det viset. Erstattet de medfølgende snorene som fulgte med med egne barduner som jeg benytter meg av på en annen tarp jeg har. Barduner i seg selv er lett å anskaffe seg og Magasinet har minst ett sett såvidt jeg vet om. Grunnen til at jeg valgte å erstatte de medfølgende med egne var at jeg på de jeg har fra den andre tarpen har stramming noe som kan gjøre det lettere å få en stram tarp.

Selve tarpen har enn så lenge ikke blitt utsatt for nevneverdig regn, men virker tett og solid med gode festemuligheter. Kommer nok med mer siden