Ikke kan man si at ferden har gått så veldig langt med tanke på en del oppoverbakker samt litt feilnavigering. Vi klarte å gå østover og ikke mot nord som vi skulle helt på starten av vår ferd og vi hadde også helt på tampen en kryssing av en bekk. Litt årvåkenhet gjorde at det feilaktige traseevalget ble oppdaget og man gikk tilbake og på rett kurs.
Vi hadde også litt vind, men ikke noe farlig i seg selv annet enn det gjorde det litt morro med teltoppsettet. Teltene gikk uansett lett opp og kuldegroper ble gravd ut med stor letthet. Vi var nå kommet noe i det minste nærmere Finse. Leirplassen vi endte opp med var ikke så langt fra Eriksbu, men opp til Eriksbu så kom vi til å oppleve en seig klatretur neste dag. Men ca. 12km klarte vi å tilbakelegge helt på starten. Noe mindre enn planlagt, men det var helt greit å ikke gå helt løs på første dagen man er ute og man trekker på tunge pulker. Denne kvelden ble det en enkel middag som mange vil karaktererisere som lite, men slik er det ofte på turer. Man er noen ganger snauspist og lite mat går inn selv med tanke på hvilket aktivitetsnivå man har hatt tidligere på dagen.
Dag 2 startet det man fint kan kalle "helvete" . Pulk på 50kg+ opp meget tøft og krevende terreng, men først må jeg si at selv om løypa som DNT har lagt ut ser forferdelig ut så er det ofte den som er lurest å velge. Den fristet først ikke, men etter å hatt ett lite forsøk på å gå oppover mot Eriksbu en annen trase som vi fort fant ut at var uaktuell returnerte vi tilbake til DNT løypa. Jeg selv hadde ett lite komisk uhell da jeg gikk ned en bakke. Snubla for deretter å bli ført nedover med hue først i snøen. Ikke så morsomt der og da, men morsomt i ettertid. Det morsomme opp DNT løpya starta med å vandre til fots med ski stroppa til pulken. Pulkene veltet stadig vekk og som man måtte på ett vis klare å få rett kjøl atter en gang. Når terrenget var såpass krevende at man endte opp med å gå til fots å sloss med pulken opp bakke etter bakke sier det noe om hvordan terrenget var. Og det går sakte da samtidig som kropper blir kjørt hardt. Og når man endelig tror morroa er over kommer en ny bakke oppover. Men etter Eriksbu og en fin seig klatring opp så startet morroa nedover. Jeg selv opplevde selv at pulkdraget delte seg i leddet og ble personlig regelrett kjørt over av pulken. Ikke bare 1 gang skjedde dette, men hele 2 ganger før jeg fikk nok å dro frem eltape å sikra leddet slik at dette ikke skulle skje. Å bli truffet av en tung pulk å bli kjørt over av den er noe jeg virkelig ikke kan anbefalle. Qwer993 fikk ikke tatt bilde av meg som var overkjørt da han fikk nok med å hjelp meg opp og holde fast pulken.
Dagen i seg selv ble hard og tempoet dermed lavt med bare ca. 11km tilbakelagt. Nå skulle det i det minste ikke være flere "morsomme" oppoverbakker skulle man håpe. For nå måtte vi bli litt milslukere og tilbake lengre distanser. Vi var begge enige om at dag 2 hadde vært en tøff dag med sure lår og en god dose bannskap.
Den tredje dagen er nok det man fint kan kalle en "koseetappe" med mer lettgåelig terreng i motsetning til det man hadde de 2 første dagene. En distanse på opp mot 2mil og leir ikke langt fra Dagrø kunne vi ikke kalle dårlig. Slitne kropper trenger mat og hvile og uten mat/drikke duger man ellers dårlig. Mesteparten av dagens etappe har for det meste gått i skiløyper etter at vi passerte DNT hytta Øvre Fjellstul. Dette gjorde at tempoet økte og man kunne senke skuldrene noe. I morgen kan det derimot bli spennende da det muligens er meldt vind og vi kommer til å starte dagen allerede med klatring. Man blir mer og mer vant til å være ute jo lenger man er det og det å spise mat blir viktig. I starten var ikke matlysten så høy, men har merket at den nå er mer og mer stigende. Vi hadde 1 tøff stigning den dagen, men i forhold til de vi hadde hatt på dag 2 så var det ingentig i forhold.
I og med at det er meldt friske vindforhold i fjellet så endte vi opp med å gå opp til Dagrø å ha en hviledag der. Alt i alt er nok det meget fornuftig da man da er i le for vind og vær samt at man får hvilt ut slitne kropper samtidig som at man får planlagt videre ferd. Hvordan ferden går videre nordover kommer det nok en oppdatering den tid man er innenfor dekning og samtidig kobler seg opp til den store verden.
Etter en velfortjent hviledag på Dagrø tok vi ferden helt til Lufsjå. Ikke var det lite friske forhold, men opp mot 18m/s når det kom til vind og tøffe forhold. Kropper ble kjørt hardt og påkjenninga av å grave opp døra til DNT hytta Lufsjå tok det jeg hadde av energi til overs og jeg endte opp med å tine opp forran vedovnen inne på hytta før deretter å sove resten av dagen. Noe som var velfortjent etter en distanse på ca. 22km i motvind.
Dagen etter bestemte vi oss for at det var tryggest å avbryte ferden da værmeldinga meldte mer vind og heftige forhold i fjellet.. Vi hadde jo da hatt mange flotte dager på tur og opplevd mye samtidig som vi 2 som hadde gått sammen hadde lært mye. Ser frem til nye flotte turer med pulk og med skia på bena. Tursugen og merker at jeg har fått turrytmen godt innarbeida. Våkner tidlig og sovner tidlig her nå selv vel hjemme. Ferden hjem gikk ved hjelp av haiking, buss og tog. Godt å se at folk er hjelpsomme når de ser en kar i full fjellutrustning så der med en tung pulk og vil hjelpe til med bæringen og til og med kjøre en til en bussholdeplass for videre ferd hjem.
